Ta ansvar for eige liv. Ikkje avheng livet ditt av flyktige ting, som venner, berømmelse, karriere eller kva det skulle være. Ein kan la det gje ein glede, men, når det kjem til stykke, er det berre tilliten til deg sjølv som kan halde deg oppe eller få deg opp av grøfta når ting er skikkeligt drit. Dessutan, er det egoistisk å  leggje ansvaret for livet ditt over på nokon andre.

Like barn leiker best

Marie, tenk deg at to brannmenn går inn i en skog for å slokke en liten brann. Etterpå, når de komme ut av skogen igjen, kommer de til en bekk. Den ene av dem har ansiktet dekket av sot, men den andre er aldeles ren og plettfri. Spørsmålet er: Hvem av dem kommer til å vaske ansiktet?

- Det er et dumt spørsmål, der er klart at det er han med sot i ansiktet.

Feil. Han med det skitne ansiktet ser på den andre og tror at han ser likedan ut, og omvendt. Han med det rene ansiktet ser at arbeidskameraten har sot over alt, og sier til seg selv: Jeg er sikker også skitten, jeg må vaske meg.

- Hva er det du prøver å si?

- Jeg prøver å si at mens jeg lå på sykehuset, skjønte jeg at jeg alltid har prøvt å finne meg selv i kvinnene jeg har elsket. Jeg så på de rene, vakre ansiktene deres og så et speilbildet av meg selv i dem. På den annen side så de på meg, de så det sotete ansiktet mitt, og uansett hvor intelligente og trygge på seg selv de var, endte det med at også de så sitt eget speilbilde i mitt ansikt og trodde at de var dårligere enn de var. Du må ikke la det skje med deg, vær så snill.

Utdrag fra “Zahir” av Paulo Coelho

Medan eg filosoferer over temaet, vil eg trekkje fram denne forskninga, om kvifor vi har tendens til å finne partnarar som minner om oss sjølv, og spesielt korleis eldre par særleg har denne tendensen.

“You’ve probably seen it before — two elderly people walking hand in hand down the street or sitting at a café, resembling each other so strongly that they could be siblings. Do these couples actually look alike, and if so, what’s caused them to develop this way?… To start, consider that life experiences can end up being reflected physically. Someone who is happy and smiles more will develop the facial muscles and wrinkles related to smiling. The years of experience of an old couple’s marriage, happy or otherwise, would then be reflected in their face”

http://science.howstuffworks.com/genetic-science/old-couples.htm

Livet ser ikkje ut til å ha vore rause med dette ekteparet...

Vil og påpeike, om du ikkje gidd lese heile artikkelen, at den uttaler seg om forutsetningen for kvifor ein partner du velg. Har dykk opplevd mykje av den same sinnstilstand i livet, til å utvikla dei same ansiktsmusklane og rynkene, så vil ein klare å relatere seg til den personen, og føla at vedkommande forstår deg. Forskninga underbyggjer med andre ord ordtaket,

(… men, samtidig blir ordtaket litt feil, sidan leken ikkje alltid treng å bli god, viss du til dømes finn ein partner som har ein dominant “sotete” personligheit, eller ein dominant sorg i livet, som smittar over på den andre.)

“Hun syntes vi hadde så mye å prate om, så hun spurte om jeg husket det ene og det andre, og jeg husket. Hun må ha syntes at det var sterkt å tenke på at det fantes ting i verden som bare hun og jeg hadde forutsetninger for å minnes. Og hver gang jeg lot det komme til stykket, innså jeg at det forsåvidt er en sterk tanke”

Utrag fra “Takk av kvinnen” av Erlend Loe

Sant det som seiast. Det er ein ganske fin tanke. Slik som denne kvelden i Thailand til dømes. Den er det bare meg og Olav som har forutsetning for å huske. Dei fleste av dei eg kjenner, var ikkje så tilstedeværeade akkuratt der, som det vi var.

Velykka kveld på byen

Olav kjenner begrensningas kunst

Powernappin is highly addictive!

... klatrar mor på fjellknausar

Mor blir glad av å klatre (Det er difor hu står opp klokka halvsju lokal tid, før me andre har stått opp, og bestig det eit fjell)

Men, nokon gonger må ho ta seg eit pust i bakken. Då er det godt å ha ei gravstøtte å kvile hovudet på...

Det eine toalettet vårs er så lite, at når ein sit på do, så sit ein med hovudet heilt oppi døra. Difor heng mor, med jamne mellomrom opp diverse bibelord, avisoppslag og formaningar og lignande på døra, som ho vil vi skal lese. Vi har ingen andre stader å feste blikket, så budskapet tvingest inn med ei teskei. Som denne veka, har ho hengt opp et avisoppslag med eit vitnespyrd frå to kvinner. Etter par veker med dovisitt, kjenner eg historia så godt at eg følar eg har opplevd det sjølv.

Verre var det når mor hang opp denne lappen, om kva utbytte trening gir. Den hang på dodøra i fleire veker, i ein periode då eg trente veldig lite. Så, når samvittigheten hadde grepe meg for ente gong, endte eg opp med å skrive ”fuck you”, med store bokstavar på arket, og henge det fint opp att, i bare trass. For sikkert ikkje første gong, hadde det runne over for den opprørske tenåringsjenta som har eit sjølbilete som ho tviheld på å ivareta. No har mor skreve ut eit nytt, der ho har gitt meg huskereglar i margen.

1.Minor Majority – Prematur Way

2.Gaute Ormåsen – Kjærlighet er mer enn forelskelse

3.Sigvart Dagsland – Elske du meg

4.National Bank – Let go

5.De Lillos – Flink

6.The Micropops – Fifty Days

7.Bjørn Eidsvåg – Porten

8.Aha – Stay On These Roads

9.Datarock – Computer Camp Love

10.Lenka – Trouble is a Friend

Jeg har tenkt litt på det i det siste. Det der med sladder. Hvorfor er det så negativt ladet ord? Sladder eg jo en form for informasjonsformidling. Vil du få spredt et budskap på fortest mulig måte så er den mest effektive måten og viderebringe det på i form av sladder.

Men sladder er ikke all form for informasjon. Da hadde ikke lærerne hatt så problem med å gi beskjed om når det er foreldremøte, eller foreldre slitt med å få svar på meldingen om når du kommer hjem. Nei, viss du vil at folk skal vite det, så må det helst informasjon som du ikke vil folk skal få vite. Informasjonen må helst være ukorrekt eller med en eller annen kreative vri som setter prikken over i-en.

Vil du profilere deg blant folk, så må du ha gode venner som vet å viderebringe forskjellig informasjon om deg. De vennene som er ekstra gode, vil til og med viderebringe informasjon om deg selv som du ikke visste om. Før du vet ordet av det så kommer noen bort til deg og legger ut om diverse som er helt nytt for deg. Den første tanken som slår meg da er som regel en følelse av at folk tenker på meg og legger merke til meg. En følelse som gjør meg varm i hjertet, siden informasjonen tross alt er spredt som ild i tørt gress.

Å når sladderet er mottatt så blir du midtpunktet. Som regel ikke når du er tilstede, men med en gang du har gått ut av rommet. Da er det plutselig veldig viktig hva du gjør, sier og mener.

Ja, sladder er en veldig bra ting. Det er oppbyggende for selvtilliten når du hører noen snakker om deg og bryr seg om deg og ditt. Når jeg tenker på at mine feil og flauser kan hjelpe noen andre med å føle seg bedre på en positiv måte så får jeg lyst til å bare si enda mer til vennene mine. Det beste er viss du i det hele tatt slipper og si noe. Men at vennene dine bare kan finne ut selv hva du mener, gjør og sier. Så slipper du å engang si, mene og gjør noe, for vennene dine kjenner deg jo så godt, bedre enn det du selv gjør som regel.

Tenk deg for eksempel at venninna de har vert skikkelig full en helg, og rota med en fyr hun ikke kjenner, og som blir betegna for å ikke akkurat være en blomst. Da er det veldig praktisk å få informasjonen fra folk rundt deg, som har fått høre det av en god venn av deg.

Men all sladder trenger ikke være korrekte som jeg nevnte tidligere. Det meste har sitt opphav i en handling eller samtale du har hatt med noen andre eller noen tilfeldigvis har fått med seg. Det er opp til hver enkelt hvordan de vil tolke det. Det er godt når vi har sånn forhold til informasjon, at viss det blir litt lite interessant så kan du bare finne på noe.

Jeg tror det er viktig at hver gang du er en ekstra god venn og får delta i denne typen informasjonsformidling, så må du gi deg selv et klapp på skulderen og si “Bra jobba!”

- Det er ikke mangen som passer den hårfrisyren, men du passer den.

eller

- Det er mangen som passer den hårfrisyren, men du passer den best av de jeg kjenner som har den har den hårfrisyren.

Fra Wikipedia

Å vere konservativ er å ville ta vare på noko slik det er. Ordet kjem frå latin, conservare, å ta vare på.
Ordet, konservativ er i dagens samfunn eit negativ lada ord. Dei fleste meiner at det å ta vare på det gamle ikkje er ein positiv ting, men at ting stadig må endrast.

Endring kan vere bra for nokon, men ikkje nødvendigvis for alle. Kvifor kan ikkje folk fårstår det? I teorien skjønner folk kva eg seier, og er enig i det. Men dei aller fleste praktiserer ikkje tanken på at det som er rett for deg ikkje nødvendigvis treng ver rett for andre.

Derfor blir eg kjempe provusert når folk bruker ordet konservativ kristen. Eg fårstår kva folk meiner når dei seier konservativ kristen – at nokon kristne vil ta vare på den såkalla gamle måten å leve som kristen på. Men eg synes ikkje fokuset skal vere på at dei vil ta vare på noko slik det er.

Det blir akkuratt som at eg skal sei, at folk som trur at alle mennesker er like verifulle er konservative. Bare fordi den tanken har alltid i teorien blitt praktisert og ikkje kjem til å endrast på. Ingen ville til dømes komt til deg og sagt “Du er konservativ fordi du trur alle mennesker er like verdifulle!” for fokuset ligg sjølvsagt ikkje i at det er “ein gammal tanke”, men på at du ganske enkelt meiner det er rett. Akkuratt det same gjeld når folk seier til meg til meg “Du er konservativ fordi du er mot homofili og sex før ekteskap”, men dei fleste innser det fordi det Bibelen seier om homofili og sex til dømes ikkje ligg naturlig for mennesker og fårstå, men det gjer som regel tanken på likeverd.

Når folk på Frøyland forsamlingshus til dømes sitter når dei lovsynger Gud gjer dei det ikkje fordi dei meiner det er synd å stå, eller for å sitere ei kjent frase, “vi gjer det fordi det alltid har vore slik”, men fordi dei lovsyng best når dei sitter. Folk som går på Frøyland forsamlingshus blir ofte kalla konservative kristne. Men det ordet høyrer ikkje heime i religiøs samanheng synes eg!

Religion er ikkje noko som bare kan endrast på etter kva samfunnet seier eller din fårståelse. Du må finne din egen måte å tilbe Gud på, evangelisere eller lese Bibelen på – men gjer det sånn du trur Gud meiner er rett.

Eg trur Gud synes det er det same om du står eller sitter når du tilber. Eg trur ikkje Gud bryr seg om du les or salmebøker eller transperang. Det synes eg ikkje vi heller vi skal leggje oss opp i. Folk må finne sin egen måte å leve som kristen på, og respektere at nokon gjer det på ein annan måte enn deg. Men viktigast av alt, gjer det Bibelen og Gud seier er rett. Og husk, vi har noko vi kan lære av kvarandre!

Så for alle som vil brenne talerstolen på Frøyland forsamlingshus, eller håper at bildet av nattverden som heng bak den uønska talerestolen skal revne, vil eg bare sei at dei må gå djubt inn i seg sjølv og tenkje over om det dei seier er rett.